I kyststrøkene
på Vestlandet holdt konstruksjonen seg
lenger enn i landet forøvrig. Det kan skyldes manglende tilgang på trevirke.
Derfor ser vi ofte gjenbruk av eldre grinder og stavleier i nyere bygninger. Men
konstruksjonen hadde også tekniske fordeler.
Den bærende konstruksjonen var
beskyttet mot vær og vind av bordvegger som lett kunne skiftes. Og den luftige
byggemåten egnet seg godt for løer i områder med urolig fuktig vær.
På Haugalandet er det i løer fra tiden før 1910 vi oftest
finner stavkonstruksjon med grinder. Men konstruksjonsmåten ble også allment
brukt til naust, enetasjes sjøhus, utløer og mindre uthus til landbruket.
Skisse
av Dalanaustet,
Utsira
Naustet til Mikal
Klovning, Utsira
På
Utsira bygget man også toetasjes sjøhus med gjennomgående grinder over
etasjene. Slik motsto man påkjenningen av været. Grindkonstruksjonen er i det
hele tatt et bygningshistorisk særmerke for kyststrekningen som Haugalandet er
en del av.
