Startside   |   Veiledning   |   Emner  |   Nettstedskart   |   Linker 

Byggeteknikk: Bindingsverk

Vegger av bindingsverk består av sviller og stendere. Svillene ligger vannrett i underkant og overkant av veggen. Stenderne står loddrett med like mellomrom mellom svillene. Stenderne er altså det bærende elementet i veggen.

I eldre bindingsverk er alltid stenderne tappet inn i svillene. Skråstivere til å styrke veggen er bladet inn i svill og stendere. Under og over veggen av bindingsverk ligger bjelkelagene for etasjegulvene.

Utenpå en vegg av bindingsverk legges det bordkledning. Dersom rommet innenfor har annen bruk enn lager, får veggen bordkledning også på innsiden. Men en bindingsverksvegg av eldre type var aldri regnet å være så varm som en laftet vegg. I sjeldne tilfeller murte man teglsteinsmur mellom stenderne. Slik forbedret man veggen varmeteknisk. Samtidig ble den mer ildsikker.

Bindingsverket har langt kortere tradisjon i norsk byggeskikk enn stavkonstruksjon og laft. Sannsynligvis er det innført i nyere tid av byhåndverkere. Disse håndverkerne har vært påvirket av danske og tyske tradisjoner.

På Vestlandet bredte bindingsverket seg med byggingen av sjøhus i flere etasjer. Da de rike sildefiskeriene tok til tidlig på 1800-tallet, økte behovet for slike sjøhus.