Innledning
om byggestil
Det
som bygges på ett tidspunkt
eller over en viss periode
får ofte et felles preg.
I første rekke tenker
vi på bygningenes utseende.
Men fellespreget kan
også gjelde plassering
i forhold til annen
bebyggelse, landskapet
omkring eller andre
miljøelementer. Dessuten
har fellespreget meget
å gjøre med materialbruk
og konstruksjonsmåte.
Klassisistisk
stil:
Strandgaten
207
i Haugesund
|
Tidspunktet
for utformingen er nok
mest avgjørende for
preget bygningen skal
få. Men også regionen
der bygget reises virker
bestemmende for dette
preget. Særlig gjelder
slikt lokalt fellespreg
byggeskikken. Her har
ikke arkitekter med
akademisk utdannelse
under internasjonal
innflytelse stått for
planleggingen. En tredje
faktor med innvirkning
på fellespreget er den
sosiale gruppen bygningen
er ment å gi rom for.
Bygningers
fellespreg kaller vi
stil. Bygningers
fellespreg kaller vi
stil. Begrepet brukes
på tilsvarende måte
om andre slag formgiving
f. eks. skulptur, maleri,
klesdrakt. Vi bruker
særlige nevninger om
stilpreget i ulike perioder
eller på ulike steder.
Vi må ikke oppfatte
stilgruppene som klare
avsluttete helheter
som hører til mellom
to årstall. Gruppene
flyter over hverandre
både i tid og rom. De
fleste bygninger har
trekk fra tiden før
og etter, selv om hovedpreget
fortoner seg som typisk
for en bestemt stilretning.
En
stilgruppe kan deles
i undergrupper etter
tid, sted eller sosial
tilhørighet. Hvor langt
vi vil gå i inndelingen
avhenger av hvor nøye
vi vil analysere materialet
vi er interessert i.
- En
stil er et slags
språk.
- Som
i språket er det
elementer som blir
utformet og satt
sammen etter spesielle
regler.
- Stilen
forteller oss noe
om hva formskaperen
synes er pent og
stygt.
|
En
stil er et slags språk.
Stilen kommuniserer
et estetisk budskap.
Den forteller oss noe
om hva formskaperen
synes er pent og stygt.
Den forteller oss noe
om effekter som formskaperen
synes er særlig spennende.
Stilspråket har både
ord og grammatikk. Formelementene
er ordene. Måten formelementene
settes sammen på er
grammatikken. Som i
et språk kan en mening
sies på flere ulike
måter. Men utenfor en
viss ramme blir utsagnene
dårlige eller feilaktige.
Det siste er også tilfelle
med stilspråkene. Formene
må være nøyaktige og
bruken svare til grunnreglene
for at en stil skal
framstå behagelig og
harmonisk.
- Gamle
stilformer kommer
igjen.
- Gamle
stilformer kan brukes
i andre sammenhenger
og få nytt innhold.
|
Når
vi studerer stilhistorien,
ser vi at tidligere
stilformer ofte er blitt
gjenopptatt og brukt
i en ny sammenheng og
på en ny måte. Slik
kan det oppstå en ny
stil med formelementer
som vi forbinder med
helt andre steder, tider
og sosiale grupper.
I noen tilfeller mister
formelementene sin tidligere
estetiske karakter.
De blir oppfattet symbolsk
som uttrykk for spesielle
verdier eller funksjoner.
Symbolinnholdet blir
det viktigste. Den ytre
formen forenkles til
det som er nødvendig
for å formidle symbolinnholdet.
- Samfunnet
er lagdeltmed overklasse,
mellomklasse, bønder
og arbeidere.
- Stilformene
sprer seg fra overklassen
nedover i systemet.
- Stilformene
formidles av arkitekter
som tegner bygninger
for offentlighet
og velstandsfolk.
- Stilen
kan forandre seg
fra idealet til
den folkelige
utgaven.
|
Det
er vanlig å forestille
seg samfunnstrukturen
lagdelt. Øverst
er en sosial elite som
består av velstandsfolk
og embedsmenn. I midten
ligger en mellomklasse
av handelsfolk og håndverkere.
Nederst står bønder
og arbeidere.
Kulturgods
skapes eller introduseres
i den sosiale eliten.
Idealene spres etterhvert
til de øvrige sosialgruppene,
først til mellomskiktet,
senere over hele sosialfeltet.
Slik er den tradisjonelle
spredningsretningen
ovenfra og nedover.
Spredning fra underskiktet
mot toppen er ikke typisk.
Stilutviklingen
illustrerer dette mønsteret.
Stilformene formidles
av arkitekter med akademisk
utdannelse som tegner
bygninger for offentlighet
og velstandsfolk. Her
lærer byggmestrene formspråket.
Byborgere, bønder og
arbeidere lærer nye
idealer å kjenne i hjemmemiljøet
sitt. De etterspør bygninger
etter samme moderne
idealer, men tilpasset
i målestokk og kvalitet.
Visse formelementer
kan bli mer populære
enn andre. De ”folkelige”
utgavene av en stil
kan derfor fortone seg
nokså annerledes enn
stilen i akademisk versjon.
|