Sveitserstil:
Listverk
Listverket
på vinduer, dører og
hushjørner byr på mange
muligheter til å skape
inntrykk av rik form.
På sveitserhus formidler
listverket inntrykk
av struktur og av at
huset yttersider har
flere lag. Effekten
av flere lag treffer
samme mål som formrikdommen.
Strukturen
er av klassisistisk
type. Kjelleren og vannstokken
nederst på bordkledningen
utgjør sokkel. Hjørnebordene
og eventuelt andre vertikale
skillebord på fasadene
”bærer” gesimsene som
svarer til etasjeskillene
og aller øverst den
eksponerte takkonstruksjonen.
Dette er veggens ytterste
lag.
Listverket rundt
vinduer og dører tilhører
også dette strukturlaget.
I særlig forseggjorte
sveitserhus står vinduet
i sin innfatning av
fintformet listverk
på en særlig sokkel
som igjen hviler på
vannstokk eller gesims.
På
forseggjorte arkitekttegnete
hus kunne listverket
i strukturlaget bre
seg over større deler
av veggflaten og antyde
sokkelpartier og kompliserte
konstruksjoner eller
utgjøre dekorative mønstre.
Vinduslister
Listverket
rundt vinduene består
av sidelister, sokkel-
og topplister, vannbord
og konsoller. Sokkelen
og særlig topplisten
er alltid bredere og
fyldigere enn sidelistene.
Bakgrunnen er igjen
basis-søyle-gesims-motivet.
I
den tidlige sveitserstilen
ligger konsollene under
vannbordene øverst og
nederst helst på utsiden
av sidelistene.
I den
sene sveitserstilen
ligger konsollene helst
oppå sidelistene.
Vannbord
og konsoller ga listverket
rundt dører og vinduer
stor dybde. Dette bidro
til å gi fasadearkitekturen
den tredimensjonale
virkningen som man strebet
etter.
Avfasing
Listverket
både rundt dører og
vinduer og på hushjørnene
ble fram til den sene
sveitserstilen alltid
avfaset: Kantene på
listverksbordene ble
skråskåret i nesten
hele bordets lengde.
Slik ble lysfallet brutt
på en måte som øket
inntrykket av formrikdom.
Veranda
Selve
bordkledningen utgjør
laget under strukturen.
Bak bordkledningen er
igjen bygningens indre.
Dette aner man gjennom
vinduenes store glassflater.
For sveitserbyggmestrene
var glassverandaene
et kjært moteelement.
Slike verandaer framsto
oftest som et utbygg
med ark midt på bygningens
langside. Både med og
uten glassruter bidro
verandaene til den tredimensjonale
effekten. Verandaene
utgjør volumer mellom
bygningens utside og
dens indre.
|