Startside   |   Veiledning   |   Emner  |   Nettstedskart   |   Linker 

Sveitserstil: Listverk

Listverket på vinduer, dører og hushjørner byr på mange muligheter til å skape inntrykk av rik form. På sveitserhus formidler listverket inntrykk av struktur og av at huset yttersider har flere lag. Effekten av flere lag treffer samme mål som formrikdommen.

Strukturen er av klassisistisk type. Kjelleren og vannstokken nederst på bordkledningen utgjør sokkel. Hjørnebordene og eventuelt andre vertikale skillebord på fasadene ”bærer” gesimsene som svarer til etasjeskillene og aller øverst den eksponerte takkonstruksjonen. Dette er veggens ytterste lag.

Listverket rundt vinduer og dører tilhører også dette strukturlaget. I særlig forseggjorte sveitserhus står vinduet i sin innfatning av fintformet listverk på en særlig sokkel som igjen hviler på vannstokk eller gesims.

På forseggjorte arkitekttegnete hus kunne listverket i strukturlaget bre seg over større deler av veggflaten og antyde sokkelpartier og kompliserte konstruksjoner eller utgjøre dekorative mønstre.



Vinduslister

Listverket rundt vinduene består av sidelister, sokkel- og topplister, vannbord og konsoller. Sokkelen og særlig topplisten er alltid bredere og fyldigere enn sidelistene. Bakgrunnen er igjen basis-søyle-gesims-motivet.

I den tidlige sveitserstilen ligger konsollene under vannbordene øverst og nederst helst på utsiden av sidelistene.

I den sene sveitserstilen ligger konsollene helst oppå sidelistene.

Vannbord og konsoller ga listverket rundt dører og vinduer stor dybde. Dette bidro til å gi fasadearkitekturen den tredimensjonale virkningen som man strebet etter.

Avfasing

Listverket både rundt dører og vinduer og på hushjørnene ble fram til den sene sveitserstilen alltid avfaset: Kantene på listverksbordene ble skråskåret i nesten hele bordets lengde. Slik ble lysfallet brutt på en måte som øket inntrykket av formrikdom.

Veranda

Selve bordkledningen utgjør laget under strukturen. Bak bordkledningen er igjen bygningens indre. Dette aner man gjennom vinduenes store glassflater.  

For sveitserbyggmestrene var glassverandaene et kjært moteelement. Slike verandaer framsto oftest som et utbygg med ark midt på bygningens langside. Både med og uten glassruter bidro verandaene til den tredimensjonale effekten. Verandaene utgjør volumer mellom bygningens utside og dens indre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til toppen