Sveitserstil:
Bygningsformer
Idealet
for sveitserstilen er
en komplisert bygningskropp.
Arkitekt-tegnet
villa
Arkitektene komponerte
villaer av ulike formelementer.
Hvert element kunne
man gjerne betrakte
som en egen rektangulær
bygning med saltak.
Når disse elementene
ble stilt sammen, oppsto
det kompliserte omrisset
og de mange arkene som
vi forbinder med sveitserhus.
Hver for seg kunne bygningselementene
være symmetrisk ordnet.
Sammen balanserte de
uten nødvendigvis å
være i symmetrisk forhold
til hverandre.
Samme
prinsipp gjelder planløsninger.
I den vellykkede sveitserarkitekturen
gjenspeiler planen elementene
i bygningsformen.
Byggeskikks-hus
Byggeskikkhusene
er enklere. Både på
land og i by ble halvannen
etasjes langstrakte
hus med spissark på
midten vanlige. Slike
hus var en videreføring
av de klassisistiske
husene med midtkammerplan.
Sandnes-hus
Men
enda vanligere på våre
kanter ble halvannen
etasjes kvadratiske
våningshus med skorstein
omtrent i midtpunktet.
Slike hus hadde to romenheter
(stuer) på den ene siden
av en bjelkebærende
midtvegg og tre romenheter
på den andre (kammers,
kjøkken gang).
I mange
tilfeller var den ene
stuen i andre etasje
oppført i full høyde,
slik at dette rommet
fikk form som en ark.
Arken sto i slike tilfeller
asymmetrisk på bygningen.
Ellers kunne også slike
enkle hus ha midtark
.
I
siste del av 1800-tallet
kom det i gang produksjon
av en slags ferdighus
i Sandnes. Husene ble
solgt ferdig skåret
i distriktene omkring.
Typiske slike hus hadde
form og plan som nevnt
ovenfor. De var kjent
som ”Sandneshus”. Hustypen
var så praktisk både
å bygge og å bo i, at
den overlevet flere
stilperioder like fram
til 1950-tallet.
|
