Jugendstil
- Bygningsformer
Med
jugendstilen kom egentlig ingen nye bygningsformer inn i byggeskikken i
Nord-Rogaland. Vi kan heller si at de tidligere bygningsformene ble ført videre
i fornyet skikkelse.
Særlig gjelder dette det halvannet etasjes trehuset med
kvadratisk grunnplan og skorstein i midtpunktet. Men mens slike hus hadde
saltak, ble det nå populært å gi det mansardtak.
Mansardtaket er brukket, slik
at takflatene på samme side av huset har to ulike vinkler. Bratt nederst, slakt
øverst.
Slik oppnådde man at omrisset av huset fikk
form som en parabel. Ved å
brekke gavlspissene, bruke halvvalm eller valme hele den øverste delen av
mansardtaket, oppnådde man at den buete effekten ble enda mer framtredende.
Men
det var også andre grunner til at mansardtaket ble populært. Åskonstruksjon man
bruker for å forme mansardtaket,
var kjent fra sveitserhusene.
Bygningsloven
var utformet slik at
med mansardtak kunne man
få større volum i overetasjene, sammenlignet med saltak.
Andre
etasje ble ofte bygget
som leilighet til utleie. Når takflater av bord erstattet vegger av laftet
plank, bød mansardtaket også på økonomiske fordeler.
Ark Arker og utbygg, som i sveitserperioden,
brukes fortsatt. Men små
arker gjøres mindre framtredende. Ofte går de nesten i ett med taket.
Spissarkene derimot får spesiell
moteform: Som en gotisk spissbue! Målet er at hele huset skal ha en "buet"
virkning.
Tårn For
å samle bygningskroppen "dyttes" hjørnetårnene i jugendperioden
liksom litt inn i bygningen. Slik oppnådde man også å få et bedre stuerom innenfor.
I selve hjørnerundingen har jugendtårnene en rekke sidestilte smale vinduer som
gir slik rifle-effekt som man oppfatter som spennende i denne perioden.
Over
hjørnerundingen kommer tårnhetten. Konstruksjonen er mindre praktisk enn for
sveitsertårnene. Her blir det mange takflater og sløyser å holde orden på.
|