Startside   |   Veiledning   |   Emner  |   Nettstedskart   |   Linker 

Jugendstil - Bygningsformer


 


 

Med jugendstilen kom egentlig ingen nye bygningsformer inn i byggeskikken i Nord-Rogaland. Vi kan heller si at de tidligere bygningsformene ble ført videre i fornyet skikkelse.

Særlig gjelder dette det halvannet etasjes trehuset med kvadratisk grunnplan og skorstein i midtpunktet. Men mens slike hus hadde saltak, ble det nå populært å gi det mansardtak.

Mansardtaket er brukket, slik at takflatene på samme side av huset har to ulike vinkler. Bratt nederst, slakt øverst.

Slik oppnådde man at omrisset av huset fikk form som en parabel. Ved å brekke gavlspissene, bruke halvvalm eller valme hele den øverste delen av mansardtaket, oppnådde man at den buete effekten ble enda mer framtredende.

Men det var også andre grunner til at mansardtaket ble populært. Åskonstruksjon man bruker for å forme mansardtaket, var kjent fra sveitserhusene. 

Bygningsloven var utformet slik at med mansardtak kunne man få større volum i overetasjene, sammenlignet med saltak.

Andre etasje ble ofte bygget som leilighet til utleie. Når takflater av bord erstattet vegger av laftet plank, bød mansardtaket også på økonomiske fordeler.

Ark
Arker og utbygg, som i sveitserperioden, brukes fortsatt. Men små arker gjøres mindre framtredende. Ofte går de nesten i ett med taket.

Spissarkene  derimot får spesiell moteform: Som en gotisk spissbue!  Målet er at hele huset skal ha en "buet" virkning.

Tårn
For å samle bygningskroppen "dyttes" hjørnetårnene i jugendperioden liksom litt inn i bygningen. Slik oppnådde man også å få et bedre stuerom innenfor. I selve hjørnerundingen har jugendtårnene en rekke sidestilte smale vinduer som gir slik rifle-effekt som man oppfatter som spennende i denne perioden.

Over hjørnerundingen kommer tårnhetten. Konstruksjonen er mindre praktisk enn for sveitsertårnene. Her blir det mange takflater og sløyser å holde orden på.