Jugendstil (1900-1918)
Jugendstilen
ble utviklet i akademiske miljøer på kontinentet og i Skottland i perioden 1890
til 1910. Hit kom den
noe senere. Navnet har stilen etter et tysk
tidsskrift som lanserte stiltypen.
Jugendstilen representerer
en dreining mot saklighet,
enkelhet og naturlighet, og er et steg på veien fra historismen til det nye
som skulle komme, nemlig
funksjonalismen.
Egentlig
dreier det seg om to stilretninger.
Jugendstil er navnet på den
skotsk-østerriksk-tyske retningen. Den var preget av tunge former og
geometrisk dekor.
Art Nouveau,
navnet på den
belgisk-franske retningen, var preget av lette buktende former og
dekormotiver fra planteverdenen.
Felles
idealer for Jugend og
Art Nouveau:
- Utsiden
på bygningen skulle være et uttrykk for interiøret - og omvendt.
- Materialen skulle
framstå med sin naturlige karakter og dekormotivene stå i
forhold til materialets spesielle muligheter.
- Dekoren burde framheve bygningens
struktur og bæreforhold.
Stilen
slik vi finner den i trehusutgavene i Nord-Rogaland er mest preget av Jugendretningen. Derfor er det ikke urimelig å kalle den jugendstil.
Selv
om Haugesund lå langt unna sentrene for stilutviklingen, var det en direkte
forbindelse dit.
Arkitekt Einar Halleland var utdannet på høgskolen i Hannover.
Han fulgte senere utviklingen gjennom tidsskrifter og besøk i Tyskland. John M.
Steensnæs var utdannet hos Halleland. Begge disse arkitektene tegnet betydelige
bygninger på høgt akademisk nivå.
Under
første verdenskrig ble det
stor
byggeaktivitet i Haugesundsområdet. Da fikk
arkitekter og byggmestere anledning til å utvikle særegne bygnings- og
dekorformer med grunnlag i materialene som var vanlig
her på stedet.
Jugendstilen
kom
til å prege arkitektur og byggeskikk, inventar og klesdrakt. Vi kan bli overrasket over å oppdage hvor mange detaljer på
bygninger og ting fra tiden før 1920 som har jugendmotiver.
|
