Funksjonalistisk
stil: Vinduer
I
forhold til stilene før er funksjonalistiske vinduer lavere og bredere. Vinduer
med to og tre fag er vanligst. Men vinduene kan også ha fire og flere like fag
ved siden av hverandre.
Trefagsvinduene har gjerne midtfag som er bredere enn
sidefagene. Slik rutedeling ble populær særlig mot slutten av 1930-tallet.
Tofagsvinduer kan ha ett smalt og ett bredt fag.
Sirkulære
vinduer ble mote. Som regel var vinduer med slik form små. I små vinduer og i
høge vinduer i oppganger ble sprossedelingen gjerne ordnet som
mursteinsforband.
Under
funksjonalismen ble vinduene arrangert på en måte som ikke var kjent fra
tidligere. Vinduene ble rykket helt ut til hjørnene og ble kombinert to og to i
90 graders vinkel med vinduene på
tilstøtende fasade.
Forbildet er storarkitekturen i betong. Samme bakgrunn har
tendensen til å forbinde vinduene i en etasje til et horisontalt bånd ved
skille i paneltypen.
Enda en folkelig type funksjonalistisk vindusarrangement
må nevnes: Små vinduer i rekke bundet sammen med listverk og panel til et bånd.
Båndet ble fortrinnsvis plassert sentralt høgt på en toetasjes inngangsfasade med
inngangsdøren midt under.
|
