Startside   |   Veiledning   |   Emner  |   Nettstedskart   |   Linker 

Mer om byggestil

Det som bygges på ett tidspunkt eller over en viss periode får ofte et felles preg. I første rekke tenker vi på bygningenes utseende.

Men fellespreget kan også gjelde plassering i forhold til annen bebyggelse, landskapet omkring eller andre miljøelementer. Dessuten har fellespreget meget å gjøre med materialbruk og konstruksjonsmåte.


Klassisistisk stil: Strandgaten 207 i Haugesund 

Tidspunktet for utformingen er nok mest avgjørende for preget bygningen skal få.

Men også regionen der bygget reises virker bestemmende for dette preget. Særlig gjelder slikt lokalt fellespreg byggeskikken. Her har ikke arkitekter med akademisk utdannelse under internasjonal innflytelse stått for planleggingen.

En tredje faktor med innvirkning på fellespreget er den sosiale gruppen bygningen er ment å gi rom for.

  • Bygningers fellespreg kaller vi stil
  • Stilgruppene kan inndeles etter tid, sted, eller sosial tilhørighet

Bygningers fellespreg kaller vi stil. Begrepet brukes på tilsvarende måte om andre slag formgiving f. eks. skulptur, maleri, klesdrakt. Vi bruker særlige nevninger om stilpreget i ulike perioder eller på ulike steder.

Vi må ikke oppfatte stilgruppene som klare avsluttete helheter som hører til mellom to årstall. Gruppene flyter over hverandre både i tid og rom. De fleste bygninger har trekk fra tiden før og etter, selv om hovedpreget fortoner seg som typisk for en bestemt stilretning.

En stilgruppe kan deles i undergrupper etter tid, sted eller sosial tilhørighet. Hvor langt vi vil gå i inndelingen avhenger av hvor nøye vi vil analysere materialet vi er interessert i.

  • En stil er et slags språk.
  • Som i språket er det elementer som blir utformet og satt sammen etter spesielle regler.
  • Stilen forteller oss noe om hva formskaperen synes er pent og stygt.

Stilen kommuniserer et estetisk budskap. Den forteller oss noe om hva formskaperen synes er pent og stygt. Den forteller oss noe om effekter som formskaperen synes er særlig spennende. Stilspråket har både ord og grammatikk. Formelementene er ordene. Måten formelementene settes sammen på er grammatikken. Som i et språk kan en mening sies på flere ulike måter. Men utenfor en viss ramme blir utsagnene dårlige eller feilaktige. Det siste er også tilfelle med stilspråkene. Formene må være nøyaktige og bruken svare til grunnreglene for at en stil skal framstå behagelig og harmonisk.

  • Gamle stilformer kommer igjen.
  • Gamle stilformer kan brukes i andre sammenhenger og få nytt innhold.

Når vi studerer stilhistorien, ser vi at tidligere stilformer ofte er blitt gjenopptatt og brukt i en ny sammenheng og på en ny måte. Slik kan det oppstå en ny stil med formelementer som vi forbinder med helt andre steder, tider og sosiale grupper. I noen tilfeller mister formelementene sin tidligere estetiske karakter. De blir oppfattet symbolsk som uttrykk for spesielle verdier eller funksjoner. Symbolinnholdet blir det viktigste. Den ytre formen forenkles til det som er nødvendig for å formidle symbolinnholdet.

  • Samfunnet er lagdelt med overklasse, mellomklasse, bønder og arbeidere.
  • Stilformene sprer seg fra overklassen nedover i systemet.

Det er vanlig å forestille seg  samfunnstrukturen  lagdelt. Øverst er en sosial elite som består av velstandsfolk og embedsmenn. I midten ligger en mellomklasse av handelsfolk og håndverkere. Nederst  står bønder og arbeidere.

Kulturgods skapes eller introduseres i den sosiale eliten. Idealene spres etterhvert til de øvrige sosialgruppene, først til mellomskiktet, senere over hele sosialfeltet. Slik er den tradisjonelle spredningsretningen ovenfra og nedover. Spredning fra underskiktet mot toppen er ikke typisk.

  • Stilformene formidles av arkitekter som tegner bygninger for offentlighet og velstandsfolk.
  • Stilen kan forandre seg fra idealet til  den folkelige utgaven.

Stilutviklingen illustrerer dette mønsteret. Stilformene formidles av arkitekter med akademisk utdannelse som tegner bygninger for offentlighet og velstandsfolk. Her lærer byggmestrene formspråket.

Byborgere, bønder og arbeidere lærer nye idealer å kjenne i hjemmemiljøet sitt. De etterspør bygninger etter samme moderne idealer, men tilpasset i målestokk og kvalitet. Visse formelementer kan bli mer populære enn andre. De ”folkelige” utgavene av en stil kan derfor fortone seg nokså annerledes enn stilen i akademisk versjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Til toppen